«Et siste ansikt» er en intens roman om to ensomme mennesker som nærmer seg hverandre. De møtes på en benk i en park - en kvinne i 80-årsalderen og en tyve år yngre mann. Året er 2013, og det nærmer seg syttiårsmarkeringen etter andre verdenskrig. Den gamle kvinnen er den siste overlevende fra konsentrasjonsleirene, og nå er hun blitt bedt om å stille opp ved en minnemarkering. Det viser seg snart at både hun og mannen hun møter, har alvorlige gjerninger å svare for. Gradvis føres leseren inn i deres verden av fortid og nytt samspill. Og beretningen tar oss med inn i det følsomme feltet der man forstår at hver og en av oss kan kaste andre mennesker ut i ulykke og tilintetgjørelse.
«Et siste ansikt» er utformet i synsvinkel som veksler mellom de to aktørene, i et uvanlig tiltalende språk - vakkert og gripende.