«Et siste ansikt» er en intens roman om to ensomme mennesker som nærmer seg hverandre. De møtes på en benk i en park - en kvinne i 80-årsalderen og en tyve år yngre mann. Den gamle kvinnen er den siste overlevende fra konsentrasjonsleirene, og nå er hun blitt bedt om å stille opp ved en minnemarkering. Det viser seg snart at både hun og mannen hun møter, har alvorlige gjerninger å svare for. Gradvis føres leseren inn i deres verden av fortid og nytt samspill. Og beretningen tar oss med inn i det følsomme feltet der man forstår at hver og en av oss kan kaste andre mennesker ut i ulykke og tilintetgjørelse.
«Et siste ansikt» er utformet i synsvinkel som veksler mellom de to aktørene, i et uvanlig tiltalende språk - vakkert og gripende.
Anmeldelser:
«Hans prosa ligner ikke på noe annet som utgis på norsk (...) Allerede nå føler meg overbevist om å ha lest en av høstens mest velskrevne og gåtefulle romaner.» Klassekampen, 21. august
«Der ligg Arne Lygres meisterskap. I spelet mellom sagt og usagt.» Morgenbladet, 8. september.
«Originalt komponert og følsomt skrevet roman om de ytterste, nagende spørsmål.» Stavanger Aftenblad, 19. september.
«Forfatteren behersker antydningens kunst. Har porsjonerer ut hint og gir akkurat nok informasjon til at leseren henger med videre.» Bergens Tidende, 4. september
«En språkbevissthet utenom det vanlige.» Adresseavisen, 9. oktober.
«Språket er presist og usentimentalt. Men under den nøkterne overflata aner med uro, kjensler og dunkle samanhengar.» Os og Fusaposten, 4. oktober.
Et siste ansikt (roman, 2006)
